Bokmålsordboka
bekkenhule, bekkenhole
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en bekkenhole | bekkenholen | bekkenholer | bekkenholene |
| en bekkenhule | bekkenhulen | bekkenhuler | bekkenhulene | |
| hunkjønn | ei/en bekkenhole | bekkenhola | bekkenholer | bekkenholene |
| ei/en bekkenhule | bekkenhula | bekkenhuler | bekkenhulene | |
Betydning og bruk
i bestemt form: den delen av kroppshulen som ligger i bekkenet